Historikk fra 1976 til 1988
Skrevet i forbindelse med TBF’s 10-års jubileum av Asbjørn Borgan
I Sennvika som plassen heter, lå det en rekke små skjær på
rekke og rad utover mot Hopslia, med noen småbåter fortøyd på innsiden.
Disse skjærene ble kalt for Mefalskjærene uten at vi kjenner opphavet
til navnet. De gav i hvertfall ingen beskyttelse for båter når vær og
vind sto på som verst.
Noen Tverlendinger, og ikke minst de nye innvandrerne til
Tverlandet og omegn, ble etter hvert tent på tanken om å stifte en
båtforening. Og dermed vips så ble Tverlandet Båtforening stiftet.
Dette skjedde i 1976 hjemme hos Lidvin Hauge. Personene som var med på
stiftelsen var Lidvin Hauge, Ole Nordli og Hans Brun, alle tilhørende
på Tverlandet.
Starten var det man kaller en trang fødsel, bare to tomme
hender og noen forblåsteskjær var alt de hadde, foruten et gammelt
tømmerhus som Hans Brun skaffet til veie fra Beiarn, for å bygge kai
av. Den første anskaffelsen som ble foretatt var innkjøp av to sjekter,
den ene av sjektene er fortsatt i bruk ”den blå baljen”.
Årene gikk uten at det skjedde så mye, men visjonene var der,
både om bygging av molo, flytebrygger og for ikke å snakke om et stort
flott klubbhus. Ja det er lov å drømme, og uten drømmer kommer en ikke
langt. I blant blir drømmer til virkelighet, og det har jo vist seg
gjennom disse 30 årene som har gått. I årene som gikk fra 1976 og ut
over vokste medlemsmassen gradvis og ble bare større og større.
I 1983 var det ca. 50 båter som benyttet havn. Av disse hadde
24 bygd seg flytebrygger, mens de øvrige ventet på tur. Prisen den gang
var til selvkost og kostet da ca. 1500 pr. brygge. Konstruksjonen og
dimensjonering av bryggene ble besørget av Willy Larsen. Året 1983 var
det virkelige store året som la grunnlaget for at vi skulle komme
videre med visjonene om en trygg og fullkommen havn. Byggingen av molo
startet i 1983, og ble faktisk en milepæl i båt-foreningens historie.
Fordi uten en molo var det ikke noen god havn når høst og
vinterstormene satte inn.
Første dugnad med maskinhjelp 1984
Håpet og visjonene om en fullkommen båtforening skjøt fart da
utbyggingen av Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan startet. Dette gav
oss muligheter til uante mengder stein gratis og franko og dermed var
byggingen av moloen en realitet. En del stein og fyllmasser kom også
fra nyetableringen av boligbygging rundt om kring på Tverlandet. Til og
med Bodø kommune bidro med overskuddsmasse. Ja alt var kjærkomment.
Parkeringsplassen planeres med
lastebiler fra Ottar Larsen og Erling
Pedersen. Gravemaskiner fra Skeid Maskinbedrift
Sommeren 1984 bestemte styret at alle medlemmene måtte fylle
ut en medlemserklæring, som måtte returneres til daværende sekretær
Hans Dolmen. I samme år fikk båtforeningen reguleringsplanen og
disposisjonsretten etter bygningsrådsvedtak av 23.02.1984.
Ved årsskiftet 1986 hadde båtforeningen 140 medlemmer, og av
disse hadde 75 fortøyningsplass i havna, fordelt på to grunnfar og
resten bryggeplasser. Den første bryggeseksjonen hadde plass til 36
båter, og på nr. 2 var det 25 båter. På grunnfarene lå det henholdsvis
8 og 10 båter.
Havna var nå så oppfylt at mudring var den eneste løsning for
å få plass til flere båter. Og i den sammenheng var det mye som måtte
planlegges. Boniteringen var alt unnagjort av Lidvin Hauge og Arvid
Nilsen som fant bunnforholdene svært ideelle for mudring. Men hvordan
skulle vi finansiere en mudring til 800 tusen som Kystverket i Kabelvåg
hadde antydet?
Den 28.10.1986 kalte styret inn til ekstraordinær
generalforsamling på Samfunnshuset, de hadde fått et nytt tilbud på 260
tusen fra Kystverket. Årsaken til den lave prisen var at de var på tur
forbi Bodø, og dermed kunne redusere slepeutgifter. I tillegg skulle
prisen regnes ut fra forbrukt tid, og ikke for m3-pris som tidligere
antydet. Kystverket hadde heller ikke flere oppdrag før jul, og ville
derfor utnytte denne dødtiden, som også ble gunstig i form av
pristilbudet til båtforeningen. ”Du snakker om flaks”.
kystverket mudrer i havna vinteren 1986
Tiden var knapp, og det måtte handles raskt, for Kystverket
ville være her om kort tid. På møtet ble det skissert tre alternativer
til finansiering. Alternativet som ble brukt gikk ut på at medlemmer
med organisert båtplass skulle betale et innskudd på kr. 1500, for
øvrige medlemmer av foreningen pr. 28.010. ble innskuddet kr. 2500 og
for nye medlemmer kr. 5000. Fristen for betalingen ble satt til
31.12.1986, etter denne fristen måtte alle betale kr. 5000.
På rekordtid ble alle formaliteter ordnet og rydding av havna
skjedde lynraskt. Mudringen startet fredag 31.10.86 og i løpet av 14
dager fikk vi tatt ut ca. 17.000 m3 masse. Dette gav oss en dybde på ca
2 meter på fjære sjø, og plass til ca 150 til 200 båter totalt. Det må
legges til at mudringsmannskapet virkelig la godviljen til. De skrudde
opp trykket på maskineriet og hengte på den største grabben, det var
formelig som om leira fosset om bord i lekteren. For dette ble de
honorert med 12 flasker Chivas Regal, en til hver av mannskapet. Det
ble dyrt, men skitt la gå, hva er vel en pølse i slaktetiden. Under
mudringen ble det servert kaffe og vafler i helgene fra vårt
landbaserte hotell ”Bua”. Vi måtte jo tjene litt penger på omstreifende
Tverlendinger.
Fra Tverlandsregattaen august 1986
I likhet med foregående år har det vært jobbet med å få
godkjent regulerings- og utbyggingsplanen for havna. Planene er nå
endelig ferdig og godkjent den 13.11.86. Det gjenstår nå bare å få
disposisjonsretten, som vi tror vil gå i orden med det første. Dette
året var det meningen at slippen skulle gjøres ferdig, og en solid
vinsj som alt var skaffet til veie skulle monteres, men det rakk vi
ikke. På grunn av stor motivasjon og et godt samhold har det skjedd mye
på kort tid, men fortsatt er det ingen fare for at vi skal bli
arbeidsledige.
Mottoet til foreningen har hele tiden vært å få til ting,
uten at det skulle koste oss for mye. Det gikk vår vei denne gangen
også når det gjaldt å skaffe et billig strømnett, for det hadde seg
slik at Bodø Energi som det den gang het skulle rive høyspentlinja
mellom Høgåsen og Skålbones, og dermed fikk vi tilgang på stokker. Det
ble sørget for fremføring av strøm i 1985/86, og i år legges siste hånd
på verket med uttak for strøm og gatelys av vår el-montør. Det gjenstår
nå å få fullført byggingen av ny tavle/sikringsskap som er under arbeid.
Deltakerbåter i Tverlandsregattaen 1986
Den økonomiske biten i puslespillet var ikke enkel, selv om
mye var gratis. Derfor må Tur- og økonomigruppen berømmes for en stor
innsats i forbindelse med et loddsalg som gikk over tre år og gav
foreningen en pen sum av netto ca. kr. 70.000. I tillegg bidro de med
mange tilstelninger på Samfunnshuset, som til tider ga innbringende
inntekter. Eller sørget de for avviklingen av båtforeningen 1.
seilregattaer som ga et pent overskudd i kassen. Dugnadsånden vil vist
ingen ende ta, og dermed ble det bygd danseplatt i Langodden, som ble
behørig innviet på sankthans-aften.
Etter et begivenhetsrikt år i 1986 ser det ikke dårligere ut i
1987. Foreningen har nå 140 medlemmer hvor av 110 har båtplass i havna.
Etter mudringen i fjor blir nå havna omorganisert for at utnyttelsen
etter mudringen skal bli best mulig. Påbegynte prosjekter fortsetter
ufortrødent hen, som fremføring av vannledning til brygge A samt
reising av lavspentlinje frem til Langodden danseplatt. Videre har
moloen vokst med 15 meter slik at grunnfar 2 er beskyttet for vær og
vind. Til tross for surt og kaldt vær ble St. Hans-aften vellykket, ”vi
sto han av” vi varmet oss på kaffe med tilbehør og et stort bål. Ut på
sommeren fikk parkeringsplassen en liten ansiktsløfting med noen
gruslass med singel.
Molobua flyttes (1988) til havna på
maskinhenger
Verden vandrer stadig videre med raske skritt, derfor hopper
vi like godt inn på årsberetningen for 1988. Som foregående år, har det
også i år vært en formidabel aktivitet i havna. Det kan nevnes at et av
våre største ønsker er gått i oppfyllelse, vi har fått oss klubbhus. Om
noen husker den gamle drosjebua på Tverlandskrysset, som i sin tid ble
flyttet utenfor banken og brukt som klesbutikk. Den ble fraktet i sin
helhet med hjelp av to mobilkraner og en trekkvogn, og nå står den
trygt forankret i Sennvika.
Molobua løftes på plass av to
mobilkraner fra Nordlandskrana
En del andre aktiviteter som permanent vannpost ute på
hovedbryggen er på plass, utfylling av parkeringsplassen ute på moloen,
planering og legging av asfalt i båtopptrekket. Kantstein langs moloen
og et permanent strømskap er også utført. Det ble av våre folk bygd en
lavspentlinje som nå er solgt til Bodø Energi for kr. 5000. Det fremgår
av årsberetningen at også i år ble det et brukbart overskudd i
forbindelse med loddsalget. Tur- og arrangementskomiteen fortjener i år
som i foregående år en stor takk for en helhjertet innsats. Før vi
avrunder dette året, må det tilføyes at medlemstallet har steget til
150 medlemmer og at det ble gjennomført et båtførerkurs der 15
medlemmer tok båtførerbevis. Med dette overlater jeg den videre
mimringen til neste forfatter og distribusjon av dette jubileum. Lykke
til videre med arrangementet.
Hjertelig hilsen
Asbjørn Borgan
Den første fellesturen med 3 båter
gikk til Stensøya, Valnes i august a985
Velkommen til vår båthavn
Legg inn tekst tekst
